Undervurdert soulgigant
I en tid da det er bortimot umulig for en gammel gigant ikke å få en «indian summer»-runde ekstra i solen, er det fremdeles underlig få som taler soulsangeren Bobby Womacks sak.
Sam Cooke-protesjeen som blomstret sent, men evnet å holde seg interessant tilsvarende lenge - Womacks syttitallsarbeider er overmodne for seriøs revurdering.
Denne doble, 44 sanger store samlingen ble først utgitt i 1993, med en annen tittel («Midnight Mover») og penere design, men er nå det ubestridelige høydepunktet i EMIs ferske «Anthology»-serie med soulsamleplater. Womack er langt mer enn hiten «Lookin' For a Love» og «Across 110th Street» (inkludert på lydsporet til Quentin Tarantinos «Jackie Brown») - dette er urban syttitallssoul av flotteste merke fra første til siste låt. Womack var en av få soulsangerne av den gamle skolen som ikke ble kreativt handlingslammet av discobølgen, og en sang som «Daylight» er en uoppdaget juvel i genren.
Rod Stewart rappet strykertemaet fra «If You Want My Love (Put Something Down On It)» med hud og hår, og fikk en massivt innbringende verdenshit med «Do Ya Think I'm Sexy» i 1978. Symptomatisk dårlig flaks for en opphavsmann som lagde fantastiske plater så sent som i 1984 («The Poet II»), men aldri har fått lønn som fortjent. Kjøp denne så å si perfekte platen, og yt en aldri så liten skjerv i kampen mot musikkverdenens grunnleggende urettferdighet.
MORTEN STÅLE NILSEN