Murray og Johansson er to mennesker i eksistensiell drift på hotell i Tokyo. Han, en fordums filmstjerne, tjener reklamepenger på whisky. Hun er kona til en fraværende fotograf.
Ingen av dem får sove. Begge stiller de helt grunnleggende spørsmål til seg selv - og, etter hvert - til hverandre. Å drikke og å snakke med en fremmed kan åpenbart være lettere enn å rydde opp i nære og mer forpliktende forhold. Ulempen er bare at slik stjålen nærhet uvegerlig vil føre til atskillelse.
Han er noen-og-femti. Hun rundt 20. De kunne hatt sex - og en viss sensuell spenning finnes.
Men de gjør det ikke; hastig avspenning er ikke denne filmens tema.
Jeg har aldri sett den rutinerte komikeren Bill Murray bedre! Og den bare 18 år gamle Johansson, som har spilt film i mer enn halve livet (og senere i år kommer i storsatsingen omkring den gamle mestermaler Johannes Vermeer, «Piken med perleøredobben»), er et naturfenomen av instinktiv uttrykksfullhet.
Dette er en sjelden og modig film. Som aldri blir komedie. Eller tragedie. Skjønt den er både morsom og tragisk. Den er simpelthen en meget god film!
JON SELÅS