Hun har solgt et titall millioner plater på ett eneste forsøk, men Norah Jones (24) fremstår heldigvis fremdeles både ujålete og upretensiøs.
Akkurat som på debuten «Come Away With Me», jobber Jones også denne gangen med Arif Mardin, den 71 år gamle, tyrkiske Atlantic-legenden som har fått en ny vår i EMI-systemet. Det betyr en plate som mange kanskje vil kalle en blåkopi av debuten, men som i kraft av gode, intime sanger og Norah Jones' røykfylte stemme står utmerket godt på egne bein.
Uttrykket er veldig «nedpå» - organisk og luftig. Arrangementene dyrker less is more-prinsippet, noe som fremhever de enkle, men utsøkte melodiene som preger platen. Som sist gang beveger Norah Jones seg lettbeint over diverse amerikanske rot-genrer - basisen ligger kanskje i jazzen, men vel så viktige er de forsiktige innsmettene av soul («What Am I To You?»), folk (Townes Vand Zandts «Be Here To Love Me») og country (Tom Waits' «The Long Way Home» og den flotte duetten med Dolly Parton, «Creepin' In»)
Norah Jones fortsetter med andre ord der hun slapp, nemlig ved å skape moderne pop-musikk ut av Amerikas stolte musikktradisjoner!
STEIN ØSTBØ
Likte du denne?
Prøv også Eva Cassidy - «Songbird», Rickie Lee Jones - «Naked Songs», Shelby Lynne - «Identity Crisis».