Moritz Rabinowitz het han, en polsk jøde, som i 1911 slo seg ned i Haugesund. De påfølgende 30 år utviklet han en betydelig konfeksjonsbutikk - faktisk en hel industri.
Både som forretningsmann og engasjert samfunnsborger hadde han usedvanlige kvaliteter. Firmaet M. Rabinowitz vokste seg stort, blant annet fordi han tok i bruk helt nye teknikker, som samlebåndsproduksjon og postordresalg.
Samtidig var han en tenker omkring store politiske vyer; noen av dem først realisert i og med EU og EUs pengepolitiske samarbeid. Jødenes situasjon var også noe som opptok ham sterkt - noe som førte til at han sto høyt på tyskernes liste over hvem som skulle arresteres da de okkuperte Norge.
Rabinowitz elsket Haugesund. Men byens borgere hadde mer problemer med ham; han var og ble et fremmedelement, rimeligvis nokså misunt sin økonomiske suksess; en «jøde», rett og slett, med biklanger av ordet og begrepet vi ikke liker.
Historisk leksjon
Filmen dveler ved mangt. Alt er ikke vakkert og flatterende. Fortellertonen er smålåten og til dels antydende, dog uten at de ærligste hensikter om en balansert beretning blir fraveket. En hel rekke velredigerte intervjuer med eldre mennesker som kjente Rabinowitz, gjør et sterkt og engasjerende inntrykk.
Det er interessant, det er avdekkende, og til slutt meget, meget sårt: Hele familien Rabinowitz, mor, far, en datter, svigersønn og et bare ett år gammelt barnebarn ble utslettet.
Også en ung kvinnelig slektning, som delvis vokste opp hos Rabinowitz, og hennes vesle familie ble faktisk tatt - uten at dette er med i filmen.
«Mannen som elsket Haugesund» er en meget god dokumentarfilm. Den er i tillegg en uhyre viktig historisk leksjon, som angår oss alle.
JON SELÅS