Blod, sjel og kjærlighet

None

De kler hverandre, de to hardbalne cowboyer Robert Duvall og Kevin Costner. Fra sine møkkete boots og sigende buksebak til sin frihetstrang og respektfulle motsetninger.

For de er både åndsfrender og kontraster, en cowboyduo som har arbeidet og funnet tonen gjennom mange år - tæret av vær og vind og hver sin betydelige bør av erfaringer. Nå arbeider Charley (Costner) for kveg- og hesteeier Boss (Duvall) med dyr på «fribeite» - et liv like fritt som det er beinhardt, prisgitt den fantastiske, åpne naturs luner og nykker.

Men da den store rancheier Michael Gambon - den lokale undertrykker og maktdemon - dreper deres venn, jager flokken og vil drive dem bort fra «hans» område, blir gamle Boss alvorlig tirret. Noen «Gud» skal han ha seg frabedt. Men frihet til å ferdes hvor han vil, er verd et oppgjør. Blodig, dødelig og utslettende. Eller blodig, rensende og ny begynnelse.

Åjo - «Open Range» er en «god, gammel western» med lett moderniserte verdier. Derfor: En film som bestemt vil behage de mange og inderlig ergre de få.

Især fordi den også, absolutt, vil inneholde «alt». Inkludert den obligatoriske kjærlighetshistorie. Som her blir både «sann» og litt for lett, både langsom og litt for rask.

Likevel: Denne anmelder erkjenner seg denne gang enkelt blant «de mange», som lar dens moderniserte westernsjel få overskygge visse svakheter.

Som nyter Robert Duvalls finstemte, gamle hedersmann i fulle drag, Costner-rollens usentimentale selvinnsikt. Og ikke minst deres respekt, deres søken og deres undersøkelse av egne motiver.

«Open Range» er velspilt, vakker og nydelig fotografert - skapt med en kjærlighet til mennesker, dyr og natur som umiskjennelig skinner igjennom.

ELLEN MARGRETHE SAND