«Deluxeversjon» som er langt dårligere enn den konvensjonelle utgaven.
Bare for å ha sagt det med en gang: Musikken fra The Whos «rockopera» «Tommy» står til en femmer og vel så det. Toerkarakteren her skyldes uavkortet det uvanlig halvhjertede arbeidet som ligger til grunn for denne såkalte «deluxeutgaven».
For det første høres den nye miksen tam og for vokaltung ut på vanlig stereoutstyr (det er fullt mulig at «5.1 surround»-miksen er bedre, men det bør være et krav at også folk med normalt avspillingsutstyr skal kunne ha glede av å punge ut for dette her).
I tillegg er bonusmaterialet på CD2 skuffende tynt: Uviktige alternative versjoner, to helt bortkastede «nye» oppdagelser (hvorav den ene, «I Was», ikke er en låt i det hele tatt, men sytten sekunder brøling), samt to sanger - «Young Man Blues» og «Dogs (Part 2)» - som ikke har noe med «Tommy»-prosjektet å gjøre i det hele tatt.
Hvorfor ikke flere av Pete Townshends fascinerende fullendte hjemmedemoer i stedet?
Verst er imidlertid innpakningen. Det klassiske coveret er uskarpt som en tredjegenerasjons xerox-kopi (spesielt baksiden), og er ikke engang komplett gjengitt. Essayet er elendig, og vi får ingen innspillingsopplysninger - aller minst om bonuskuttene. Videre har man utrolig nok klart å unnlate å reprodusere den opprinnelige, fint illustrerte librettoen. Skandale! For som Keith Moon i sin tid uttrykte det: «It's a bleedin' opera, innit?!».
MORTEN STÅLE NILSEN