Renskåret og vakker, mørk og insisterende.
Enkelte sanger på denne platen er så resignerte og mørke at de gjør deg nummen i kroppen. Likevel må du være huleboer for ikke å oppdage skjønnheten i Pål Angelskårs nydelige melodier og hans inntrengende stemme, som på det dypest bevrende nærmer seg Tindersticks' Stuart Staples. Samtidig serverer Andreas Berczelly en nær genial produksjon; ren og varm - enkel, men forsterkende, enten han har et helt band mellom fingrene eller bare Angelskårs stemme og akustiske gitar. Karen Jo Fields og Stine Kobbeltvedts forsiktige korhjelp løfter helheten, det samme gjør Jon Arild Stiengs Mark Knopfler-flørtende elgitar. «She Gave Me Away» og «(In That) Premature Way» er helt klart blant vinterens vakreste eventyr hittil.
STEIN ØSTBØ