Nokså mislykket film bygget på BBCs fantastiske TV-serie fra 1986.
Historien er komplisert: En forfatter, fullstendig invalidisert av sin galopperende psoriasis, ligger i sin sykehusseng og fantaserer. Eller ikke-fantaserer.
Han hjemsøkes i alle fall av sitt tidligere sex & crime-forfatterskap, sin ødelagte barndom og sin verkende og paranoide nåtid. Hans navn er Dan Dark, hans liv er det totale «noir».
Det er mange år siden jeg så TV-serien. Men i mitt minne står den som et lysende, groteskt morsomt eksempel på den ytterste galgenhumor, sømløst vevd sammen til en djevelsk velregissert musikal.
Forfatteren Dennis Potter, mannen bak denne vidløftige historien, levde et liv torturert av en ekstrem psoriasis. Det gjorde ikke saken mindre interessant ... En film må bli annerledes, om ikke annet enn fordi den er på to timer, mot TV-seriens åtte.
Det blir vanskelig, selvfølgelig. Og filmen bommer på viktigste: å skape identifikasjon med dette væskende og rallende vesenet med alle hans tanke-utflukter.
Men på ett eller annet punkt finnes likevel en gnist. Og det har med hovedrolleinnehaver Robert Downey jr. å gjøre - ikke rollen hans.
For de pinsler vi ser, må da utvilsomt være en refleks av Holywoods mest omtalte tunge narkomani?
JON SELÅS