Nasjonalromantikk fra New Age-generasjonen.
Ellen Sejersted Bødtker spiller på klisjeene om harpen i stedet for å motarbeide dem. Hun poserer som fluffy engel på omslaget til «Villveng», og serverer matchende kaskader av strengeklimpring og luftige klanger fra innsiden.
«Villveng» er lagt i et slags flytende nasjonalromantisk stemningsleie. Transkripsjoner av Edvard Griegs klavermusikk og slikt bindes sammen av «åpne landskap» i stykker/improvisasjoner med Bødtkers strengelek, Arve Henriksens bløte trompettoner og Hans Christian Kjos Sørensens netthendte slagverk. Lars Lillo Stenbergs «Vi skal ikkje sova burt sumarnatta» er småkoselig på dårlig Oslo-nynorsk, mens Grieg og Tveitt blir greit formidlet av sopranen Linda Øvrebø.
Egentlig er det for mye av det gode, men for dem som kan like godt harpespill og langsomme, vide klanger, byr platen på fine opplevelser.
ASTRID KVALBEIN