Et frenetisk produksjonstempo sørget for at Elton John aldri ga ut et perfekt album, selv ikke i hans kommersielle gullperiode i første halvdel avsyttitallet.
Dobbelalbumet «Goodbye Yellow Brick Road», hans annen langspiller i 1973, blir av mange regnet som hans beste, men er forferdelig langt fra å være feilfri.
Et gjenhør avslører at det som alltid er de kvalifiserte hit'ene som utgjør beholdningen: Den effektivt stakkato «Bennie And The Jets»,liksom-rockeren «Saturday Night's Alright For Fighting», tittelkuttet og den fortsatt allestedsnærværende «Candle In The Wind». Sistnevnte skjemmes riktignok av en tekst som forherliger sangerens egen «følsomhet» vel så mye som den hyller låtens tragiske heltinne (Marilyn Monroe) - ja, Bernie Taupins tekster er i det hele tatt nokså håpløse gjennom hele albumet.
Fyllkalksanger som misogynistiske «Sweet Painted Lady», reaksjonære «Social Disease» og rasistiske «Jamaica Jerk-Off» preges alle av en sjelden ekkelkynisme.
Denne «30-årsjubileumsutgaven» inneholder en ny surroundlydmiks, samt en nesten timelang DVD-dokumentar om platens tilblivelse. Ikke den mest interessante episoden i den flotte «Classic Rock Albums»-serien, kjent fra NRK, men vel så grei tidtrøyte som albumet den omhandler.
MORTEN STÅLE NILSEN