Bare Oslo-publikum får denne nydelige «ekstrajulegave»: Charlie Chaplins vidunderlige «Rampelys» fra 1952 i nyutsending på kino.
Den er så vidunderlig vis og vakker, Charlie Chaplins «Rampelys» fra 1952. Like livskraftig og «ung» som klok og vemodig i innhold, like enkelt som poetisk fortalt. Og med en filmmusikk han naturligvis selv komponerte, det betagende tema «Limelight» - som først 20 år senere skulle gi ham hans eneste (!) Oscar, når unntas æres-Oscar i 1974.
Genialt spenner «Rampelys» over et helt livsløp gjennom filmens møte mellom en ung og talentfull ballettdanserinne (den da 20 år gamle Claire Bloom) og en aldrende komiker, som opplever at hans tid er forbi. Men hvis kjærlighet og visdom han generøst øser over danserinnen, der hun er nær ved å dø av frykt for sin fremtid.
Over 50 år er filmen, og ved et par anledninger er det merkbart. To rommelige kabaretnumre ville knapt vært avsett samme rommelig plass pr. i dag - mens lydkvaliteten i musikken led alderdommens kvaler litt ut over det nostalgisk fremmende i visningen denne anmelder opplevde.
Chaplin var 62 år da han - ulykkelig over McCarthy-tidens USA - la denne filmens handling til sin ungdoms London 1914. Dit la han også verdenspremièren, om han var underveis til da meldingen kom - midt i Atlanteren - om at hans visum var trukket tilbake. Hans tid i USA var over.
I høst er Chaplins klassikere (inkludert «Rampelys») også utgitt i hyper-fresh tilstand på DVD med dokumentarinnslag og nyinnspilt musikk. Det bør ikke hindre noen i å unne seg også denne filmhistoriske opplevelse - originalt og i kinoens mørke.
ELLEN MARGRETHE SAND