Varmhjertet

Tysk drama. 7 år.

Med utgangspunkt i én familie tar «Solino» for seg den massive folkevandringen av italienere til Tysklands dystre Ruhr-område på 1960-tallet. Men dette er langt fra noen politisk pamflett om innvandring. Filmens regissør Fatih Akin, født i Hamburg av tyrkiske foreldre, fokuserer på konflikter, krangling, usikkerhet - og også forventninger som vederfares familier som bryter opp for å starte et nytt liv i et nytt land.

Fortellingen om brødrene Gigi og Giancarlo har nærmest et Kain og Abel- preg over seg. Minstebror Gigi er glup, kvikk og sjarmerende. Storebror Giancarlo er mer traust og opparbeider tidlig sterk sjalusi, og dertil hørende hevntanker, overfor broren. En handlekraftig mor og en litt feigere far utgjør resten av den fargerike familien, som vi følger gjennom etableringsfasen i Ruhr, og senere ungdomstid og voksenliv.

Mest av alt dreier det seg om å gjøre valg - å følge hjertet og lidenskapen, eller å følge forutbestemte, godt opptrådte stier. Ved tidsriktige beskrivelser av både 60-tall og 70-tall belyser filmen dilemmaet, innsiktsfullt, varmt og melankolsk - og med intense følelser. I tillegg er det herlige doser med frodig humor.

Moritz Bleibtreu og Barnaby Metchurat er en dynamisk duo som de voksne brødrene. Bleibtreu er macho og øm, sår og sint, slem og litt snill som storebror; alltid i annen rekke av lillebror. Metchurat er entusiastisk på vegne av sin Gigi. Han er den som ser og ikke minst føler hvilke verdier som i det lange løp gir et godt liv. Selv med litt omstendelige forklaringer underveis slipper man ikke unna med at dette er en ganske så rørende film.

BORGHILD MAALAND «SOLINO»

Regi: Fatih Akin. Med: Barnaby Metchurat, Moritz Bleibtreu, Tiziana Lodato, Annika Schmitz.

Tysk drama. 7 år.
Med utgangspunkt i én familie tar «Solino» for seg den massive folkevandringen av italienere til Tysklands dystre Ruhr-område på 1960-tallet. Men dette er langt fra noen politisk pamflett om innvandring.

Filmens regissør Fatih Akin, født i Hamburg av tyrkiske foreldre, fokuserer på konflikter, krangling, usikkerhet - og også forventninger som vederfares familier som bryter opp for å starte et nytt liv i et nytt land.

Fortellingen om brødrene Gigi og Giancarlo har nærmest et Kain og Abel- preg over seg. Minstebror Gigi er glup, kvikk og sjarmerende. Storebror Giancarlo er mer traust og opparbeider tidlig sterk sjalusi, og dertil hørende hevntanker, overfor broren. En handlekraftig mor og en litt feigere far utgjør resten av den fargerike familien, som vi følger gjennom etableringsfasen i Ruhr, og senere ungdomstid og voksenliv.

Mest av alt dreier det seg om å gjøre valg - å følge hjertet og lidenskapen, eller å følge forutbestemte, godt opptrådte stier. Ved tidsriktige beskrivelser av både 60-tall og 70-tall belyser filmen dilemmaet, innsiktsfullt, varmt og melankolsk - og med intense følelser. I tillegg er det herlige doser med frodig humor.

Moritz Bleibtreu og Barnaby Metchurat er en dynamisk duo som de voksne brødrene. Bleibtreu er macho og øm, sår og sint, slem og litt snill som storebror; alltid i annen rekke av lillebror. Metchurat er entusiastisk på vegne av sin Gigi. Han er den som ser og ikke minst føler hvilke verdier som i det lange løp gir et godt liv. Selv med litt omstendelige forklaringer underveis slipper man ikke unna med at dette er en ganske så rørende film.