Finurlig hygge-pop i slow motion
Enmannsprosjektet til Egil Olsen fra Ørsta, Uncle's Institution, leverer nå sin første EP etter bruddet med Honeymilk Records i fjor. Men noen store forandringer fra albumet «Brand New Fool» er det ikke lett å spore. Onkelen spiller fortsatt slentrende og underfundig pop med fiffige detaljer og lett hviskende vokal. Men med unntak av en av ep-ens seks låter, «Good God Damn», som har litt godt, gammelt «Mike & Ike»-tempo over seg, er det en svært saaaaaktmodig plate. For så vidt fine og hyggelige låter, som åpningen «Birds in my Backyard» (som også var med på «Brand New Fool») og «2003 (So Far)», men som helhet blir dette altfor stillestående og uvariert - og rett og slett litt kjedelig. Olsen kunne med fordel ha kuttet de to siste sporene.
KIKKA KROG