Litt ujevn Sabeltann-film, som likevel når langt i gjenskapingen av den fryktede piratens spenningsfylte verden.
Og viktigst av alt: Tusenvis av barn vil elske filmen!
Å lage tegnefilm om den grumme kapteinen og hans eventyr på de syv hav er egentlig meget risikabelt. Gjennom 14 år med nattlige forestillinger i Dyreparken i Kristiansand og tonnevis med Sabeltann-effekter spredt ut til alt folket, er egentlig hele fortellingens billedverden fastlagt til minste detalj.
Men filmen viser selvfølgelig mye mer enn teaterforestillingen i Dyreparken. Vi kommer inn i sjørøverskipet, hytter, hus og slott. Vi blir tatt med på eventyr til fremmede øyer og strender. Og alt dette «ekstra» fungerer stort sett meget bra i forhold til den eksisterende billedverdenen.
En animasjonsfilm må nødvendigvis forenkle. Av og til går forenklingene for langt. Kapteinen selv er, for eksempel, ikke gjennomført vellykket; det ser litt for ofte ut som han bærer en endimensjonal maske. Her og der - særlig innledningsvis - blir synkroniseringen mellom bilde og tekst i den norske versjonen plagsomt dårlig.
Når filmen likevel langt på vei lykkes, henger det i stor grad sammen med at lyden er Sabeltann-originalen. Terje Formoe skriker seg gjenkjennelig hes som Selveste Sabeltann. Og Pinky og Sunniva og Pelle & Pysa og Langemann lyder akkurat som de skal. Dessuten er selvfølgelig mange av de kjente sangene med.
Og selv om tegningene av og til blir for enkle, skal likevel regissøren ha stor ros for oppfinnsom kameraføring og andre muntre små visuelle påhitt, som gir atskillig spenst underveis.
Så alt i alt: Dette er fin, morsom og gjenkjennelig underholdning for barn i alle aldrer!
JON SELÅS