Geniet gjenfødes i progressiv fargeprakt.
Purister og tradisjonalister kom seg aldri igjen etter sjokket, men for oss andre var jazzens Picasso inne i en ekstremt interessant periode tidlig på syttitallet.
Han hadde hørt og blitt forelsket i den sorte psykedeliske rocken - Jimi Hendrix og Sly Stone med flere - og denne nydelige 5-CD-boksen dokumenterer den mest funky musikken han noensinne skulle lage, og de mest outrerte jakkeslagene han noensinne skulle bære. Lettere tilgjengelig enn «Bitches Brew»-musikken fra året før, og en sann fryd for alle tilhengere av tiden da John McLaughlin fremdeles spilte elektrisk gitar.
Hovedtyngden av materialet ser dagens lys for første gang, selv om biter fra disse innspillingene, gjort i løpet av en seksten uker lang periode i 1970, tidligere har vært inkludert på album som «Live Evil», «Big Fun», «Get Up With It», samt selvfølgelig klassiske, men ofte undervurderte«A Tribute To Jack Johnson».
Presentert som her - uten produsent Teo Maceros klipping og liming - sier det seg selv at fem CD'er blir drøy kost. Drøy kost ingen jazzrock-gourmet vil ønske å gå glipp av.
MORTEN STÅLE NILSEN