David Bowie: «Sound + Vision»

Godtepose for fans.

Oppgradert, reformatert 4CD-utgave av en i utgangspunktet noe unødvendig råflott 3CD-boks fra 1989.

Førsteutgaven slapp taket der mange slapp taket i artisten som sådan - etter hans siste klassiske album, «Scary Monsters» fra 1980. Denne durer og går helt opp til og med lydsporet til TV-serien «The Buddha Of Suburbia» - faktisk hans beste plate på denne siden av nettopp «Scary Monsters» - femten år senere.

Den gjør en utmerket jobb med å sminke opp artistens årelange kreative dvale til noe tilnærmet presentabelt - selv den smått urettferdig latterliggjorte «Tin Machine II» (1991) er representert med et utmerket spor, «Almapura». Og at «The Drowned Girl» og den strålende «Baal's Hymn» fra «In Bertolt Brecht's Baal»-EP'en fra 1982 her for første gang opptrer på CD, vil i seg selv være nok til å tiltrekke seg gærningene. I det hele tatt: «Sound + Vision» er nå som da primært rettet mot akkurat dem. «Greatest Hits»-publikummet vil ikke ha bruk for «saksofonversjonen» av «John, I m Only Dancing» eller den tyskspråklige versjonen av «Heroes» («Helden»). «Sound + Vision» er forblitt en lekkert designet, nennsomt feinschmeckersk hellig gral for spesielt interesserte.

MORTEN STÅLE NILSEN