Den tredje platen fra Ryan Adams på en drøy måned - trenger vi det?
Svaret blir et kontant nei. «Rock 'n' Roll» var et dels mislykket gitarrock-album, mens «Love Is Hell Pt. 1» var den vellykkede, gjennomført dempede og mørke Adams i toppform. Del to av «Love Is Hell» er også dempet, men en musikalsk lettvekter, mens den tekstlig går direkte inn i en periode som preges av samlivsbrudd, muligens med Leona Næss. Likevel blir Adams for personlig til å treffe noen nerver, med unntak av platens langt på vei eneste store høydepunkt, «Hotel Chelsea Nights», en storslått låt i «Purple Rain»-tonedrakt, som tenderer sjablong-myten om det berømte New York-hotellet, men som likevel er mektig nok til å fremstå som platens klare beholdning.
STEIN ØSTBØ