Svært sterk og spennende Schumann fra Slåttebrekk.
Robert Schumanns musikk ligger liksom alltid og vipper mellom de mest solfylte forelskelsene og de dypeste skyggene i sinnet. Verkene hans er ofte rene konsentrater av stemninger. De kan søtes og tilsløres eller avkles og spisses til. Pianist Sigurd Slåttebrekk gjør det siste. Miniatyr for miniatyr åpenbarer han alle valørene i Schumanns «Carnaval» (op. 9). Intensiteten er klartenkt og kontrastene sterke og velplasserte. Den populære «Arabesk» (op. 18) spilles også ut som en særegen blanding av smidig og myndig, mens lidenskapen i «Kreisleriana» (op. 16) er både sterk og fintfølende. At deler av sistnevnte likevel kan virke litt blekere enn resten, sier muligens mest om Schumanns problem med denne større formen. I Slåttebrekk har vi uansett fått tilbake en pianist med en usedvanlig sterk fortellerstemme.
ASTRID KVALBEIN