Wow. Snart tyve år siden musikkjournalist Neil Tennant og arkitektstudent Chris Lowe dannet denne postmoderne dansepopduoen, gitt.
De færreste ble tilfredsstilt av de siste to albumene deres, men ingen kan ta fra dem at Pet Shop Boys beholdt fingrene sine på diskotekpulsen overraskende lenge. Kanskje er grunnen at de har hatt en forunderlig evne til å formidle en dyp melankoli i musikken sin - trass i at de ikke på ett eneste tidspunkt har vært i nærheten av å riste av seg sin erkebritiske «stiff upper lip» og klinisk intellektuelle innstilling til håndverket sitt. Du hører denne tristessen på kutt nummer én på denne doble samlingen, versjonen av Village Peoples «Go West» fra 1993, og du hører den på versjonen av Sondheim og Bernsteins «Somewhere», som avslutter den. Du hører den ikke minst i de store karrierehøydepunktene deres, deriblant fantastiske «Being Boring», «Domino Dancing», «Rent» og «What Have I Done To Deserve This».
Totalt 35 bevis på at det å danse på ingen måte trenger å være synonymt med å oppgi kontakten med hverken hjerte eller hjerne.
MORTEN STÅLE NILSEN