Nelly skuffer. Begrepet «one hit wonder» var det siste jeg tenkte da friskusen Nelly Furtado dukket opp i 2000. Nå er jeg mer i tvil.
«Whoa Nelly!» var en åpenbaring i leken, energifylt og refrengvillig pop-musikk gjennom de to hitsinglene «I'm Like A Bird» og «Turn Off The Light». Siden den gang har den kanadiske jenta (med foreldre fra den portugisiske øygruppen Azorene) blitt mor, fylt 24 år og solgt over to millioner plater. Alt dette har fått henne til å gjøre en mer seriøs plate nesten i singer/songwriter-tradisjonen, selv om hennes naturlige lek med etniske rytmer glimtvis kan skimtes også på «Folklore», men langt fra så sterkt som albumtittelen kan tyde på.
Det er da også de mer spretne, rytmiske låtene som funker best på denne platen, som blir hakket for seriøs for seg selv. Uhøytidelige «Fresh Off The Boat» er denne platens versjon av «Turn Off The Light» og fungerer like bra på dansegulvet som hjemme i stua, hvilket tildels også banjoinfiserte «Forca» med sitt fotballrefreng gjør. Den atmosfæriske «Island Of Wonder» har en skjønnhet som denne platen mangler ellers, all den tid det skal være en mer dempet og ettertenksom plate enn debuten. Utover disse blir Nelly Furtados vel spisse og barnlige stemme oftere enerverende enn gripende på «Folklore». Og en ny knallhit finnes som sagt ikke her, hvilket gjør platens fremtid og levetid høyst usikker.
STEIN ØSTBØ