Rapens frekkeste dame har fremdeles kvasse klør.
Det åpner på klassisk vis, dette. Over Timbalands velkjente digitaltrommer introduserer Missy seg selv - sammen med sin nestkommanderende Mary J. Blige - som hip hop'ens eneste ekte vare. På denne måten viderefører hun sitt lille korstog mot sine egne, spesielt hennes mannlige kollegers kroniske opptatthet av våpen, crack, bimboer og bling bling («Wake Up» med Jay-Z er i så måte et lite mesterverk). Samtidig har det sneket seg inn en stadig sterkere humoristisk tone (dissingen av Jennifer Lopez i «Let Me Fix My Weave» er mer enn fornøyelig) i Missy Elliotts minimalistisk anlagte hip hop. Missy virker både lødigere og mer seriøs på samme tid, men sliter likevel med å komme opp med enkeltlåter som singlen «Pass The Dutch». «This Is Not A Test!» er ikke noe mesterverk, snarere en konsolidering av Missy Elliott som den viktigste kvinnelige rap-artisten i dag.
STEIN ØSTBØ