Jovial moro fra Jono og gjengen.
Jono el Grandes «fevergreens» er snodige og på sitt vis både stilige og morsomme. De beveger seg i et merkelig landskap mellom mellomkrigs (kabaret)musikk, cruise i Karibia og kjenningsmelodien til detektivserien «Poirot». Saksofondominerte er låtene i alle fall, med en dæsj samtidsmusikk og storbandjazz på toppen.
Strengt tatt er vel platen til herr Håtun mer preget av entusiastisk, sjangeråpent håndverk og musikanteri enn av et vanvittig sterkt kunstnerisk særpreg. Men med en munter grunnstemning og fiffige titler - som «sentrifuge i d-moll» og «isle of view» (si den!) - balanserer el Grande det pretensiøse med det upretensiøse. Om bandet på ti i mine ører godt kunne vært enda mer lekent, sørger det for å holde platen sammen med mange fine, ledige feel good-frekvenser.
ASTRID KVALBEIN