Christine Guldbrandsen (18) fra Bergen omtales som «den nye Sissel». Og lever opp til det på både godt og vondt.
18 år og fager stiger hun alveaktig frem fra det nordiske isødet med en røst så klokkeklar og lys at den kan trollbinde og trøste enhver hvileløs vandrer i vinternatten. Se, der er den nye gullstrupen fra Bergen, Sony Musics nye stjerneskudd, en slags kloning av urnorske Sissel Kyrkjebø og mystiskatmosfæriske Enya, halvt naturbarn, halvt engel - joda, karakteristikkene har vært mange og på grensen til svulstige, selv lenge før 18-åringen har hatt dette albumet å vise til.
Keltisk
Og med «Surfing In The Air» leverer bergensjenten absolutt et produkt som kan karakteriseres som både vakkert og stemningsfullt. «Ren, naturlig og nordisk,» sier Guldbrandsen selv om musikken sin. «Keltisk» er vel en mer passende beskrivelse - keltisk med en stor dose julestemning: fioliner, etniske fløyter og englesang. Det er ikke meningen å virke harselerende, for det fungerer til tider veldig bra, som i den rørende «Fly Away» og den beroligende «Dreams», sanger der Guldbrandsens fabelaktige stemme virkelig får komme til sin rett, fordi instrumenteringen har fått plass et stykke bak i lydbildet. Men ofte strekker arrangementene seg over grensen til patos-land, og man får litt sånn «OL på Lillehammer»-følelse, dvs. en fornemmelse av en konstruert og ofte dikterende vinterstemning der oppdiktet nordisk mystikk og kommers går hånd i hånd mens de synger variasjoner over Sissel-hymnen «Se ilden lyse».
KIKKA KROG