Tiden da Bruce Springsteen med bortimot hysterisk integritet var ultrakresen med å sette navnet sitt på samleplater, diverse artister-utgivelser, arkivopptaksamlinger, liveplater og -DVDer, er for lengst over.
Med 1990-tallets inngang - og hans egen en gang så brennende kreativitets gradvise svinn - åpnet slusene seg, og nå har han jammen takket ja til å bli innlemmet i Sonys stort sett meget vellykkede «The Essential»-serie. For en artist med Springsteens romantiske forhold til albumet som en kunstnerisk ukrenkelig enhet, føles det litt trist prosaisk. Men OK - vi er ikke her for å gråte over tapte artistiske idealer.
Vi er her for å konstatere at musikken for det meste, og spesielt den på CD1, er blant den mest jublende perfekte som noensinne er laget. På sitt ypperste - «The Promised Land», «Born To Run», «Thunder Road», «Darkness On The Edge Of Town» - snakker vi om intet mindre enn ekstatiske fullbyrdelser av selve rockens grunnmateriale: paringen av den rurale, anglosaksiske musikktradisjonen og den afrikanske tilsvarende. I en periode på syttitallet var Bruce Springsteen simpelthen den mest komplette rockartisten som noensinne har eksistert. Slitasjen setter inn etter spor 20, og når et bunnpunkt i Huey Lewis & The News- pastisjen «Mary's Place» fra «The Rising» (2002). Bruces gode vilje kan ikke trekkes i tvil, men som kreativ kraft virker han pr. i dag på det meste tømt. Intet varer evig. Slik er det bare. PS! Førsteopplaget av denne samlingen inneholder en bonus-CD med sjeldenheter og en liten håndfull tidligere uutgitte innspillinger. Men igjen snyter han oss for en originalversjon av hans kanskje mest gripende sang overhodet, «The Promise», skrevet i 1976. Like underlig som beklagelig.
MORTEN STÅLE NILSEN