«Larger than life»-progrock funker fremdeles.
Dream Theater er bandet som selger ut Oslo Spektrum hver eneste gang de kommer til Norge, og det like kjapt som sine mer kommersielle artistkolleger. Forklaringen ligger selvfølgelig i et suksesskonsept som forblir uforandret og dermed trigger den samme fansen gang på gang. I Dream Theaters tilfelle handler det om storslått heavyrock, like pompøs som den er progressiv. Fem av syv låter her er over ti minutter, noe som gjør at inntrykket varierer fra glitrende vakre og lyriske partier - spesielt fra gitarfantomet John Petrucci - til monoton instrumental stanging. Med så lange låter skjer dette gjerne i en og samme sang, som i «This Dying Soul». Heldigvis låter det mer organisk av Dream Theater enn av mange av deres synthtyngre prog-kolleger, noe som gjør at det symfoniske elementet lykkeligvis reduseres til en effekt uten kvelningsfornemmelser.
STEIN ØSTBØ