«Strings Attached - A Very Special Night With Ian Hunter» (DVD)
Da holdt nemlig Mott the Hoople-sjefen, Ian Hunter, konserter på Sentrum Scene, akkompagnert av blant andre Trondheimsolistene. Et resultat av norske ildsjelers rock'n'roll-idealistiske bestrebelser, og nok et bevis på at Hunter hadde rett da han sang at det var «a mighty long way down rock 'n' roll».
Meningene kan så visst være delte om hvorvidt dette nærmest komisk høytidelige formatet kledde Hunters basiske, romantiske tradrock, og personlig syntes og synes jeg at heltens mer oppjagede materiale kom nokså dårlig ut av det. Fint, da, for så vidt, at hovedfokuset lå på hans dramatiske, usjenert sentimentale ballader, deriblant sjelden spilte semi-mesterverk som «Rest In Peace», «Waterlow» og «Boy».
DVD'en er utmerket produsert, og dobbelt-CD'en byr på tre ekstrakutt - fremst blant dem er «Don't Let Go», som han i sin tid forærte Ellen Foley.
Ikke-komplettister vil allikevel være bedre tjent med å kjøpe live-albumet hans fra 1980, «Welcome To The Club».
MORTEN STÅLE NILSEN