«Document»-tittelen er allerede opptatt i R.E.M.-katalogen, men det er nettopp det denne platen er - et dokument over R.E.M. i moderne tid.
De 18 låtene er hentet fra tiden på Warner Music og omfatter derfor ikke guttas fem første plater.
Selvsagt er det fristende å kaste terningsekseren når et av de siste to tiårenes viktigste band ruller ut klassikere på denne måten, men skal man se på R.E.M.-historien i sin helhet, er denne samlingen hverken bedre eller viktigere enn «Eponymous», samleplaten som tar for seg pre-Warner-tiden på I.R.S. (mellom 1982 og 1987). Dette er tiden da Michael Stipe, Mike Mills, Peter Buck og Bill Berry redefinerte og vitaliserte alternativ amerikansk rock, og dette er tiden da R.E.M. la grunnlaget og brøytet vei for en hel rekke indie-baserte band fra generasjonen under.
Og selv om jeg gjerne skulle ha sett min store R.E.M.-favoritt gjennom tidene her (alle har sin!), «Country Feedback», er denne samlingen sprekkeferdig av godbiter. Vel er det foruroligende at platens to nye låter, lettbeinte «Bad Day» og «Animal» - hvor åpningen flørter fælt med Beatles' «Tomorrow Never Knows» - på ingen måte har R.E.M.s patenterte klassikerslør over seg, men absolutt alle de mest kjente og forventede perlene er her.
Et stort pluss er for øvrig Peter Bucks utfyllende og selvironiske kommentarer til hver låt på innercoveret. «In Time: The Best Of...» er et bunnsolid, om enn noe forutsigbart dokument over R.E.M. de siste femten årene. Men for alle oss som er mer opptatt av å skue inn i fremtiden istedenfor å prise fortiden, er jeg faktisk mer spent på neste års nye studioalbum med R.E.M.
STEIN ØSTBØ