Et ukonvensjonelt, dypt provoserende og intellektuelt drama hever seg opp til film-kunst.
«Barbarenes invasjon» er signert kanadieren Denys Arcand, mannen bak «Jesus fra Montreal». Utopier er altså ikke fremmed for ham - skjønt atskillig mindre himmelvendte denne gang:
En radikal professor, skjørtejeger og levemann får det eneste budet vi alle vet vi en gang skal få: Du skal dø.
Alvorlig syk skal han altså forsøke å samle de vilt sprikende trådene i livet sitt. Da nytter ikke ungdommens politiske utopier. Da nytter ikke livsnytingens utopier. Det er sorg, redsel og utilfredsstillelse som preger ham.
Høres det dystert ut? Det er det faktisk ikke. Det er snarere en slags komedie, det hele. Eller komisk melodrama.
For den jappesønnen faren aldri har vært nær, kommer hjem. Og skaper farens siste utopi: Det, tross alt, optimale dødsleie: Venner og elskerinner rundt sengen (og de er venner!), fortsatt dype samtaler, stadig ellevill og ramsalt humor, herlig og skånselsløs nostalgi. Og når smertene setter inn: den maksimale lindring.
Rørende
Så dette er og blir en fabel. En fabel for voksne mennesker om livets uavvendelige slutt.
Noen av temaene er særdeles problematiske. Enkelte av «løsningene» meget umoralske.
Men det er en underlig poesi her, en avvæpnende og ærlig vilje til å nærme seg et menneske i livets aller mest sårbare fase.
«Barbarenes invasjon» blir til syvende og sist en dypt rørende og sterkt berørende film.
JON SELÅS