Ekte TV-annonserbar underholdningsmusikk med countryislett.
Man trenger ikke være surpomp-purist for å mene at tittelen på denne 40 sanger store dobbelt-CD'en er mer enn en smule misvisende:
«Ekte TV-annonserbar underholdningsmusikk med countryislett» hadde vært nærmere sannheten. Vel kan ingen krangle om Johnny Cashs, Kris Kristoffersons, Lefty Frizzells, Willie Nelsons, Loretta Lynns og George Jones' «ekthet», men selv de mest hardbarkede kuguttene og -jentene er her representert med sine smuleste, mest radiolekre sanger. Begrepet «ekte» er aldri å se i samme selskap som Kenny Rogers' riktignok fengende «The Gambler», og det tetteste Olivia Newton-John kommer en nær-countryopplevelse er at ordet opptrer i tittelen på versjonen hennes av John Denvers «Take Me Home Country Roads». Trass i mye unektelig fin musikk (Charlie Richs «The Most Beautiful Girl» er neppe country, men selvfølgelig vidunderlig likevel, Merle Haggards «Okie From Muskogee» er) blir effekten at en hel genre reduseres til et lydspor for en lang, klisjémettet reklamefilm - en slik litt dum en for Camel-boots med en eller annen Marlboro Man i hovedrollen, du vet.
MORTEN STÅLE NILSEN