Van Morrison har definitivt sin storhetstid bak seg.
Det er ikke lenger en begivenhet når Van Morrison gir ut plate. Denne gangen går han igjen tilbake til sine røtter i bluesen på et elegant, men oppsiktsvekkende baktungt album på ærverdige Blue Note. Morrisons største problem er at han ikke lenger synger med overbevisning. Dermed mister også låtene den gylne glansen og gløden som Morrison en gang var en mester i gi stoffet sitt, og da hjelper det ikke engang med stjernemusikere ved sin side. Morrison har også et par klamme og banale observasjoner rundt sin stjernestatus i «Goldfish Bowl» og «Fame», men den eneste gangen det slår gnister her, er på den tradisjonelle «Saint James Infirmary». Sorry, Van!
STEIN ØSTBØ