En gjentagelse
Med «Room On Fire» har The Strokes laget «Is This It?» en gang til.
Platen er med andre ord et trygt kjøp, dersom du er en av mange som falt for den kolossale hypen rundt newyorkernes debut. Og heldigvis funker resten av platen bedre enn singlen som ble sendt ut på forhånd, «12:51».
«Room On Fire» er et svært jevnt album, jevnere enn forgjengeren. Lydbildet er nøyaktig det samme, skittent, fuzz-rikt og med et så sterkt garasjepreg at låtene ber om ikke å bli spilt på radio. For indie-freaks må «Room On Fire» være som gudesendt, all den tid The Strokes nekter å bøye av for mer kommersielle produksjonstriks.
The Strokes handler om laidback energi i all sin enkelhet. Gutta er på langt nær geniale låtskrivere, men makter å skape små, hektende gitartema («Whatever Happened» er et utmerket eksempel) oppå et hyperenkelt komp som på mange måter driver det forenklede Strokes-uttrykket effektivt fremover og underbygger Julian Casablancas noe livstrette «New York cool»-stemme på en ypperlig måte. «Room On Fire» er ingen plate som vil forandre verden i det hele tatt. Men det er en plate som beviser at The Strokes fremdeles er et band å regne med.
STEIN ØSTBØ