Uklanderlig pophåndverk, men i likhet med Kurt sliter også Gaute med å gi sin debutplate sterk nok personlighet.
Stemmemessig var Gaute undertegnedes klare favoritt i de siste «Idol»-rundene. Derfor er det en ørliten skuffelse å fastslå at denne stemmen ikke står tilstrekkelig nok i fokus i den glatte strømmen av vellyd på «New Kid In Town».
Mye er blitt sagt - fortjent nok - om likheten mellom Ronan Keatings «Life Is A Rollercoaster» og Gautes single, «Chasing Rainbows». Faktisk er det ikke lett å skille platens tre første sanger fra hverandre; tittellåten «New Kid In Town», «Looking Through The Eyes Of A Child» (en låt jeg faktisk har på en kassett fra åttitallet med Eddie Money, noen som husker ham?) og nevnte «Chasing Rainbows». Disse tre tråkker i de samme gitarbaserte glad-pop-sporene, inn det ene øret og ut det andre.
Deretter kommer platens virkelige godbit, «Let It Go» - en glimrende, hektende ballade penneført av blant andre Christian Ingebrigtsen. Deretter går det strake veien nedover, inkludert påfølgende «Miss You When You're Gone», der låtskriverne Jørn Dahl (Lene Marlin, Venke Knutson) og eks-Tuesday Girl Laila Samuels har lånt vel mye i verselinjen fra Cat Stevens' «Father And Son».
Gaute Ormåsen retter seg mot et mer voksent poppublikum enn sine to «Idol»-kolleger. Av den grunn fungerer naturlig nok balladene best. Der kommer Gautes flotte stemme også best til sin rett. Jeg kalte ham Norges Justin Timberlake etter bidraget på «Idol»s samleplate, men i og med at han endte med et mer voksent uttrykk, må jeg endre dette til Norges James Taylor. Det er også noe å bygge videre på.
STEIN ØSTBØ