En noe prematur, men ugrelt staselig samling fra en sangerinne hvis fremste ambisjon synes å være å holde verdiene fra 1970-tallets amerikanske vestkystrock i live.
Sheryl Crow ble aldri noen viktig artist, men hennes nærmest insisterende gammelmodige poprock - lyden av støvete designer-cowboystøvler og ferdigutvaskede jeans fra Levi's - er sjelden dårligere enn uforpliktende lyttervennlig.
Crows versjon av Guns 'N' Roses' «Sweet Child O Mine», en liten hit i 1999, er av mystiske årsaker ikke tatt med, men ellers inneholder «The Very Best of Sheryl Crow» alt den normalt interesserte vil trenge. At hennes ferskeste single, inkludert her, er en versjon av Cat Stevens' «The First Cut Is The Deepest», er ytterligere et bevis på at Crow er en artist hvis trofasthet mot tradisjonstro, radiovennlig «middle of the road»-rock er så absolutt at hun aldri vil kunne oppleves som særlig vesentlig - og at debutalbumet «Tuesday Night Music Club»s bud om større ting i gjære ikke ble innfridd. Aldri noen overraskelser fra denne kanten, altså, men ikke så mange pinligheter, heller.
MORTEN STÅLE NILSEN