Ny uke, ny Elvis-utgivelse: Kongens død er til de grader blitt BMGs brød.
«2nd To None» er oppfølgeren til «30 # 1 Hits» fra i fjor, helt ned til en Paul Oakenfold-remiks av den relativt ukjente «Rubberneckin» et forsøk på å gjenta suksessen med JXLs overrumplende lite vulgære oppdatering av «A Little Less Conversation». Det føles liksom ikke like artig denne gangen, men okay.
Enhver Elvis-samling basert utelukkende på høye listeplasseringer vil inneholde så vel gull («rocken fødes»-magien i «That's All Right», den vokale kraftprestasjonen «If I Can Dream», den «elg i solnedgang»-kitschy, men unektelig fete «An American Trilogy») som gråstein (den formålsløse «I Need Your Love Tonight», Vegas-Elvis på autopilot i «You Don't Have To Say You Love Me»). Dobbelt-CD'en «The Ultimate Greatest Hits» fra 1987 forblir den beste utgivelsen for folk som ønsker seg alt det viktigste på ett sted, men i tospann fungerer de estetisk sett pene «30 # 1 Hits» og «2nd To None» som greie introduksjoner for Elvis-noviser, om slike fremdeles måtte eksistere.
MORTEN STÅLE NILSEN