Dataspillenes dronning Lara Croft er tilbake på filmlerretet i et nytt actionfylt eventyr. I en råere utgave og blodigere historie enn i den første «Tomb Raider»-filmen.
Et jordskjelv i Egeerhavet åpner veien inn til et gammelt tempel på havbunnen. Der finner Lara en underlig stein som setter henne og andre gravrøvere på sporet av Pandoras eske. Den rommer ifølge gresk mytologi alle verdens sykdommer og lidelser. Kampen for å finne esken og hindre at onde krefter får tak i den, blir tøff og bringer Lara ut på en farlig jakt til mange land.
Det beste ved filmen er spektakulære actionscener under og over vann, i luften, i grotter, på smale fjellveier og på skyhøye bygninger. Godt utført og flott filmet i vakre omgivelser enten det er i Hellas, Kina eller Afrika handlingen utpensles.
Men action er ikke nok. For Laras rolle er ikke mye å glede seg over. Borte er den smule sjarm hun hadde i den første filmen. Nå fremstilles hun så arrogant og selvsikker at rollefiguren blir kjedelig. Stort sett går hun rundt med et stivt ansiktsuttrykk - akkurat slik man kjenner det fra dataspillene.
Sølvi Wærhaug