Bokanmeldelse: Tor Bomann-Larsen: «Hjemlandet»

Vi snakker om norgeshistoriens største biografiprosjekt, som startet ut med en plan for 20 år siden om to bind, og nå foreligger 7. bok. Forfatteren, kunstneren og naturtalentet Tor Bomann-Larsen har blitt historiker og kildegraver så god som noen, men utfolder seg atskillige hakk mer løssluppent og lekent enn historikere flest.

Mens forrige bok dvelte om noen få måneder sommeren 1940, er det intet mindre enn hele andre verdenskrig, denne gang. Det var trolig nødvendig for forfatteren med et taktskifte, å samle disse årene i én tekst for å ro det hele i land, ja nå «Hjemlandet». Nok en elegant tittel i dette ambisiøse prosjektet, gjennomført av én tydelig fortellerstemme.

Fakta om «Hjemlandet»

At boken spenner over fem krigsår merkes da, Bomann-Larsen legger seg på et høyt nivå – det er politisk historie på topp nivå, og mye må utelates. Men for et nivå! Tor Bomann-Larsen har hatt adgang til kong Haakons dagbøker, hoffsjef Wedel Jarlsbergs dagbok, kongens adjutant Østgaards dagbok, hoffdame Ragni Østgaards brev til sin mann, finansråd Christan Mohrs dagbok, blant andre. Dette gir et enestående intimt innsyn i livet og utfordringene for konge, kronprins og især kronprinsessen i eksil, i Storbritannia og i USA. Samtidig har han atskillige nedslag i det nazi-okkuperte Norge, så scenene er mange, med hurtige vekslinger mellom kontinenter – og med et enormt personalgalleri, som han turnerer med begeistret språklig glede og frodige karakteristikker.

Bomann-Larsen er dyktig på analyser og metaforer og har nese for konstellasjoner. Han lar et nytt par stige fram i denne fortellingen, kong Haakon og hans svigerdatter – tydelig markert på bokens omslag. Og han roser kong Haakon for dynastisk fabelaktig arbeid ved å la kronprins Olav nå hjemlandet i mai 1945 alene til folkets jubel for kongefamilien. Bomann-Larsen vet å formulere kong Haakon VIIs kongsgjerning.

Forrige bok kom i 2013: Nazistene ville endre nasjonaldagen

Det er fortellingene fra livet i de rojale sirkler på utefronten som sitter best i boken, og som bringer mest nytt. I London følges kong Haakon kloss på, han fremstilles som det sterke og klokeste leddet med politisk teft i en regjering som fra starten i eksil var herjet av oppløsning og indre strid – med nevekamp og dragkamp, avskjedsbrev, mistillit og et skjebnesvangert utfall for general Fleischer.

Mest fascinerende er dog fortellingen om kronprinsesse Märthas liv og virke i USA, og det gispende tette forholdet mellom president Roosevelt og henne. I en scene sitter presidenten i badedrakt i Springwood og signerer et lass av papirer samtidig som han ga humoristiske bemerkninger til kronprinsessen. Et papir gjaldt 10.000.000.000 USD til hæren! I en annen scene i Det hvite hus er presidenten og hans nære medarbeider Harry Hopkins selskapssyke, og kronprinsessen og Ragni Østgaard ankom. Kronprinsessen gikk «med presidenten til svømmebassenget» heter det uten videre kommentar, deretter spiste de fire kronprinsessens medbrakte kreps og dill «to aftner i trekk».

Her er nytt stoff om hvordan tyske kretser i USA forsøkte å lokke kronprinsessen tilbake til Norge, og forsøkte å legge initiativet på henne. Bomann- Larsen tillegger kong Haakon æren for det han kaller «det tredje nei» - til en gryende hjemmefront, og et norsk politisk miljø han skildrer med ambivalens. De mange fotografiene fra de kongelige album er gnistrende gode. I partier er «Hjemlandet» med alle sine aktører og sprang mellom scener og miljøer krevende å henge med i. Men det hele er velopplagt, prosaen pregnant og nesten majestetisk når Tor Bomann-Larsen er på tokt med kong Haakon.