Bokanmeldelse: Ivo de Figueiredo: «En fremmed ved mitt bord»

Ivo de Figueiredo: «En fremmed ved mitt bord»

Den profilerte forfatteren Ivo de Figueiredo gir med denne boken sin egen kommentar til den brennaktuelle debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen, og bruken av levende modeller i skrivingen. Riktignok insisterer forfatteren selv på at han skriver sakprosa, men også han må ty til både antakelser, gjetning og fortolkning når han her tar for seg sin fars historie. Interessant nok oppfinner han likeså godt sin egen sjanger, og kaller boken en «familiefortelling».

Resultatet er blitt en engasjerende og svært velskrevet bok, selv om de Figueiredo til tider blir litt for glad i detaljer og sidespor.

Fikk du med deg denne? Terningkast seks til Elena Ferrantes siste bok

Ivo, med mellomnavnet Bjarne, er gutten fra Langesund som var litt brunere i huden og som hadde litt mørkere krøller enn de andre guttene han vokste opp sammen med. Forklaringen ligger i hans faderlige opphav, og det er først og fremst faren Xavier Hugos historie vi her blir introdusert for. Selv om også moren Mari naturlig nok spiller en sentral rolle, er «En fremmed ved mitt bord» i første rekke fortellingen om et liv som bærer i seg flere kontinenter, skiftende identiteter og ulike klasser på en og samme tid.

Det er også en historie om hvordan Ivo som middelaldrende mann søker etter å forstå og forsones med en far som han i mange år har hatt et fjernt forhold til. Et forhold mest preget av pinlighet og distanse.

Nå føler forfatteren imidlertid at det haster å finne ut av farens historie, og det er ikke småtterier han og leseren her må sortere ut. De Figueiredo-familien kommer som navnet tilsier fra et opprinnelig portugisisk koloniområde, nærmere bestemt Goa ved Indias vestkyst. Ivos oldefar forlot Goa for å søke en ny start for seg og sin familie i Zanzibar.

I dag ligger Zanzibar i Tanzania, men på oldeforeldrenes tid var det en del av det britiske imperiets besittelser på Afrikas østkyst. Med sitt indiske utseende og portugisiske navn kunne de Figueiredo’ene her gjøre karriere som lojale byråkrater for britene. «Butlerbyråkrater» kaller forfatteren dem, en form for statsløse, lojale tjenere for et imperium foran undergangen. Hans farfar og farmor fortsetter denne rastløse ferden til først Dar-es-Salaam og senere til Nairobi i dagens Kenya.

Og det er denne rotløse bakgrunnen Xavier bærer med seg når han som student i 1960-tallets England treffer den frisinnede norske jenta fra Norge. Slik har det seg at det etableres en såkalt multi-etnisk familie i Telemark. Det går ikke uten videre så bra, og Ivo de Figueiredo er tøft åpenhjertig i sin skildring av farens nederlag i møtet med et moderne norsk 1970-tallsamfunn.

Bokens hovedkvalitet ligger likevel i skildringen av de Figueiredo-slektens skjebne, der familien ble det egentlige hjemlandet etter hvert som imperiene og samfunnssystemene de engang hadde tilhørt forsvant mellom fingrene på dem. Slik lykkes forfatteren gjennom en manns skjebne å stille vesentlige spørsmål omkring identitet, herkomst og migrasjonens pris.

SINDRE HOVDENAKK

Om forfatteren:

Ivo de Figueiredo (50) slo igjennom som forfatter med biografien « Fri mann. Johan Bernhard Hjort - en dannelseshistorie» i 2002. Senere har han blant annet skrevet bøker om Henrik Ibsen og Henrik Wergeland.