Forestillingen tar utgangspunkt i Hamsuns fortelling om August; en frodig beskrivelse av et menneske med usedvanlig kreativ drivkraft, store drømmer, stor gjennomføringsevne - og en luring av rang. En kombinasjon av Peer Gynt og ettertidens smarte gründere.
HÅLOGALAND TEATER
«Landstrykere»
Av Knut Hamsun
Dramatisert og regissert av Yngve Sundvor
Scenografi: Arne Nøst
Lysdesign/videodesign: Reidar A. Richardsen
Med: Eirik del Barco Soleglad, Stein Winge, Marius Lien, Svein Harry Schöttker-Hauge, Guri Johnson, Rebekka Nystadbakk, Jon Sigurd Kristensen, Trond P. Stamsø Munch, Kristine Henriksen.
Fortellingen er knadd og bearbeidet av regissør Yngve Sundvor til en forestilling der humoren er drivkraften. Samtidig synliggjøres de skarpe observasjoner over hvilke konsekvenser det får når fremskrittet havner i en høyst risikabel dans rundt pengegaloppen. Litt rusk i maskineriet på generalprøven onsdag kveld, utbedres høyst sannsynlig etterhvert.
I sentrum for det hele er en fyrrig, spretten og forførende Eirik del Barco Soleglad. Kroppsspråk, mimikk og de innsmigrende ord han serverer - enten det er spenstige fremtidsvyer eller dikt og forbannet løgn - er en fryd for øye og øre. Som han selv sier i rollen som den uforbederlige optimist August: Vi skal ha liv og røre, arbeid og fortjeneste!
Liv og røre blir det når en slik mann utfordrer et lite kystsamfunn - Polden - til å kaste seg inn i den moderne tid mot slutten av 1800-tallet. Han kom, så og vant - tilsynelatende. Med smittende entusiasme får han folket med på at fisket og jordbruk er greit nok; men August vil ha bank, industri, post og penger.
At han er mer opptatt av selve spillet rundt sine ideer, enn at de faktisk skal lykkes, får store konsekvenser for de som logret rundt ham og fulgte hans råd. Det hjelper dårlig med aksjer i banken, når silda uteblir.
Men folk liker å lokkes av overbevisende nyskapere. I Polden blir de med på moroa, slik vi fortsatt gjør i dag. Profittbegjæret er sterkt, og fallet når det rakner er stort. Det vesle kyststedet til Hamsun blir i så måte et speilbilde av et samfunn ikke så rent ulikt de fleste steder i verden.
Aktualiteten er poengtert med kostymeskift som indikerer det tidløse i Augusts opportunistiske handlekraft.
Denne frodige og realistiske skildringene har også fine ymt om de urolige og rastløse stemningene mennesker i mellom. Det er mennesker, kvinner og menn, som preges av årelange fortielser, lidenskap,plikt og drømmer. Stamsø Munch har den sårbare rastløsheten som Augusts venn Edevart; en ensom cowboyskikkelse som lengter etter det han ikke kan oppnå.
Det enkle og fine scenebilde skapt av Arne Nøst og lysdesigner Richardsen bygger opp om de skiftende hamsunske stemninger, godt ispedd regissørens sans for å gi det hele et snev av en real amerikansk country ballade.
Ikke så rent lite publikumsfrieri, men det funker.
Anmeldelsen er skrevet etter generalprøven.
Borghild Maaland