I dette tilfellet dreier det seg om «Direktøren for det hele», et stykke basert på Lars von Triers filmkomedie fra 2006. Som teater er det nesten bedre, i og med at den muntlige formen, de kjappe replikkene og det elleville i selve storyen kler å spilles «live» med tempo og timing. Slik det nå spilles i Bergen.
DEN NATIONALE SCENE:
«Direktøren for det hele»
Av Lars von Trier
Dramatisert av Jack McNamara
Oversatt av Knut Nærum
Regi: Petter Næss
Scenografi: Åse Hegrenes
Med: Pål Rønning, Tormod Løvold, Ane Skumsvoll, Katrine Dale, Susann Bugge Kambestad, Marianne Nielsen, Hadle Lavold Reisæter, Jonatan Filip, Gerald Pettersen
Forestillingen hadde nylig premiere, men er nå en del av festspillprogrammet. Og godt plassert blant humorkvoten under årets festspill.
Det er blitt en forestilling som i Petter Næss' regi er leken og underholdende, og som med muntert vidd sier mye om roller som spilles, om ansvarsfraskrivelser og lureri. Legg til et knippe tydelig karikerte personer, og du har et resultat der komikken skjærer gjennom det meste av tiden.
Historien er kort fortalt som følger: En sjef for en større bedrift har tenkt å si opp samtlige ansatte og selge hele foretaket til en dansk direktør. Men som den tilsynelatende godgutten han er, så har han ikke fortalt de ansatte at han er sjefen. Han har oppdiktet en type som opererer fra USA. Når salget skal gjennomføres må han få tak i en som kan spille direktøren for det hele. Hva er da bedre enn en noe geskjeftig skuespiller som kunne trenge en god rolle.
Dette byr selsvsagt på misforståelser og forvirring som kjennetegner de gode komedier og farser. Som en bonus har man i denne oppsetningen latt den danske direktør (som altså vil kjøpe opp firmaet) snakke et fornøyelig tulledansk.
Oversettelsen fra det danske til det norske, og omvendt, er gapskrattende komisk. Hver gang Ane Skomsvoll er på scenen med sprudlende kvikkhet og et dønn seriøst blikk, blir rollen hennes som tolken et høydepunkt.
Samspillet mellom direktøren/skuespilleren Pål Rønning og den egentlige direktør, Tormod Løvold har også komediespillets solide timing. Gjennom dem ser vi et lag-på-lag spill som handler om triksing og miksing med sannhet og løgner.
Dette er underholdning og moro, men selvsagt har en tekst med Lars von Triers signatur noe utover det. Både i regi og i Knut Nærums fornøyelige oversettelse registrerer man det.
Men man har ikke falt for fristelesen å være overtydelig sarkastisk. Det holder med en dæsj humor og en dose satire. Vi skønner tegninga. Og den er artig.
BORGHILD MAALAND