Man blir jo så fantastisk glad for at en norsk hovedscene satser så helhjertet på akkurat barneteater - slik at den samlede forestilling blir en utsøkt forestilling og noe av det mest sebare som overhode finnes på norske teaterscener akkurat nå - uansett sjanger.
Helhet
KVITEBJØRN KONG VALEMON
Det Norske Teatret.
Regi: Ingrid Weme Nilsen. Scenografi og kostymer: Unni Walstad; lysdesign: Torkel Skjærven; koreografer: Niklas Gundersen og Belinda Braza; lyddesign: Jostein Reistad; dramaturg: Ola E. Bø. Musiker: Karl Espegard
Med: Silje Lundblad, Morten Svartveit, Irene Reppen, Per Schaaning, Hans Rønningen, Jonas F. Urstad, Judy Nyambura Karanja, Julie Heyerdahl Skagestad/Janna Elton Proskurnicki, Eira Tyssøe Lie/Thea Kvalsund Killingmo, Clara Lien Sunde/Ella Jørgensen Dragsland.
Det er en eksepsjonell helhet over denne forestillingen: Historien er tradisjonelt tuftet på folkeeventyr. Men tilpasset nok til å bli velfungerende fantasy - uten å flørte med tidsånden alt for mye. Lyd og sanger ikke bare akkopagnerer handlingen - det utvider den. Scenografien er helt strålende. Og de sceniske innslagene av magi underveis både lekne, meget tydelige og helt sømløst passet inn. For ikke å snakke om den digre bjørnen: Den ser ut som en 900 kilos uhyre. Og er likevel helt utrolig med på spillet. Virkelig imponerende!
Ballade
Skuespillerne stortrives, med en uttrykksfull og nydelig Silje Lundblad som det naturlige midtpunkt. Likevel er det skuespiller/musiker Hans Rønningen som har det virkelige paraderollen som selveste trollkjerringa: Fæl og innful, men skikkelig morsom og musikalsk perfekt i veltilpassede versjoner av Jennifer Rush' «The Power of Love» og Eric Carmens «All By Myself».
MED FALSETT og humør: Hans Rønningen som Trollkjerringa på Trollfjellet.
Dermed også avslørt: Selv om dette er en barneforestilling, som passer glitrende for fra fem år og oppover, får definitivt også voksne sine egne ting å la seg underholde av. Det er faktisk bare å komme seg avgårde.
Fordømt
«Kvitebjørn kong Valemon» handler jo om den vakre prinsen som blir forhekset av denne fæle Trollkjerringa, som vil gifte seg med ham: Vil han ikke - og det vil han jo ikke - blir han fordømt til et liv som en diger hvit bjørn om dagen. Og er bare seg selv om natten - og selv da ikke mulig å se på, hvis ikke...!
Bare Jenta - med stor J - kan løse ham ut. Med kjærlighet og harpeklang og sang.'
Vi vet jo så inderlig vel hvordan det går til slutt. Men det er ikke viktig. Det viktige er at hele veien frem får vi rett og slett se en eventyrlig morsomt og god forestilling!
JON SELÅS