Unge, sexy Barbara Parker blir kåret til Miss Blackpool 1964 – for sporenstreks å frasi seg tittelen. Hun vil heller få folk til å le.
Barbara flytter til London, tar scenenavnet Sophie Straw og blir stjernen i en erkebritisk og populær tv-komedie: Barbara (and Jim). En slags Alle elsker Lucy møter Fleksnes.
Kritikerne fnyser. Men publikum elsker henne.
Barbara alias Sophie har et åpenbart komisk talent. Men Hornby gir oss få eksempler på hennes slagferdige replikker. Kanskje fordi denne type humor – der timing og toneleie betyr alt – egner seg bedre på tv enn på trykk?
I stedet skildrer han henne som nokså naiv, men målbevisst – «pin-up sexy, langbent og barmfager og blond».
Hun har seg med andre skuespillere og kjekke franske popstjerner, men fremstår hele tiden troskyldig og blåøyd.
BOK
Roman
En tv-stjerne blir skapt.
Nick Hornby: «Miss Blackpool»
Originaltittel: «Funny Girl»
Oversatt av Knut Ofstad
397 sider
379 kr. og 175 kr. i ebok
Aschehoug
Som leser kommer jeg aldri under huden på henne.
Den mest interessante litterære figuren i denne romanen, er slett ikke Barbara alias Sophie. Hornby tegner et langt mer fargerikt bilde av mennene som omgir henne – som manusforfattere og sjefer i BBC. Her skildrer Hornby forfattere, kritikere og redaktører med sylskarp presisjon.
På et overfladisk nivå er «Miss Blackpool» en historie om en ung kvinnes møte med storbyens kynisme. Men boken kan også leses som et forsvar for folkelig underholdning. I romanen handler det først og fremst om tv-underholdning, men leseren aner oppgjøret med kultursnobber av alle kategorier.
Om forfatteren:
Nick Hornby (1957) er en engelsk forfatter som slo gjennom med High Fidelity (1995). På norsk har han utgitt Tribunefeber (1997), High Fidelity (1997), Gutter er gutter (1998), Et godt menneske (2001), Fritt fall (2005), Slam (2008), Juliet, naked (2010) – alle på Aschehoug.
Flere av sjefene i BBC forakter alt Sophie representerer. Som en romanfigur ytrer: De foretrekker programmer om Sartre, Stockhausen og sjelens død.
Som lett refsende underholdningsroman er «Miss Blackpool» helt grei. Noen innertier blir boken aldri. Den mangler humoren og skråblikket i Jojo Moyes' bestselgere og den gjenkjennelige hverdagsrelevansen til bøkene om Bridget Jones – bøker det kunne være fristende å sammenligne den med.
Med romanen «High Fidelity» (1995) viste Nick Hornby at han på strålende vis kan skildre vår felles zeitgeist. I denne romanen går han femti år tilbake i tid i for å fange den kulturelle og intellektuelle tidsånden.
Resultatet er en småsøt, men lett vaklende underholdningsroman som også er et beskt oppgjør med det selvdyrkende kultursnobberiet.