I Trondheim blir det funnet et avhugget menneskehode på toppen av Olav Tryggvason-statuen, og offeret er ikke det eneste som skal miste hodet i boken.
Jørgen Brekke skal ha ros for at han våger å tenke stort og ambisiøst, og med Odd Singsaker har han skapt en hovedperson som oppleves som jordnær og troverdig, men totalt sett blir det for mye eventyr og for lite realisme. Boken er på sitt beste når forfatteren skriver i historisk setting, med kapitler som er en fornøyelse å lese.
Men her blir mye av handlingen rett og slett for utrolig og virkelighetsfjernt, slik at man faller av i handlingssvingene.