Bokanmeldelse: C.L. Taylor: «Løgnen»

Det er et av spørsmålene som reises i denne engelske bestselger-thrilleren.

Da en av Emmas aller beste venninner blir dumpet av kjæresten sin, bestemmer venninnegjengen seg for å reise til et yogaretreat i fjellene i Nepal. Det blir en tur Emma aldri skal glemme.

Fem år senere møter vi Emma på dyrevernsenteret hvor hun jobber. Hun har skiftet navn, og forsøker å glemme det som skjedde i Nepal. Men noen vet sannheten, og snart griper fortiden inn i Emmas liv og hun begynner å frykte for sitt eget liv.

«Løgnen» følger mye av den samme oppskriften som flere suksessrike psykologiske thrillere de siste årene; noe uhyggelig har hendt i hovedpersonens fortid, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid mens mysteriet langsomt avdekkes. En overraskende vri mot slutten av boken setter flere av hendelsene i starten i et helt nytt lys. Boken er satt sammen av korte kapitler, og handlingen preges av en snikende uhygge, og til tider er det riktig så spennende.

Det kan synes som om Taylor har latt seg inspirere av Alex Garlands «The Beach» i utviklingen av plottet, men der stopper også likheten. For selv om «Løgnen» har spenningen i orden, mangler den flere ting for å kunne hevde seg i helt i toppen blant mange av de andre bestselgersuksessene fra den siste tiden; blant annet troverdighet og en god hovedperson.

Jeg kjøper for eksempel ikke at Emma ikke setter himmel og jord i bevegelse når det kan synes som om en nyansatt på jobben hennes snoker i fortiden hennes, og Emma fremstår heller ikke som den mest interessante og bærende karakteren i boken. Til tider er hun altfor naiv.

Hennes venninne Al er et mye mer interessant bekjentskap.
Deler av handlingen er også temmelig forutsigbar, med en Manson-liknende antagonist som kunne tjent på å blitt gjort mer nyansert. Temaet hjernevasking og sekter er for så vidt interessant, men ikke når det behandles så overfladisk og svart/hvitt som her.

«Løgnen» har et interessant premiss, men fungerer aller best som lettbent og spennende øyeblikksunderholdning som glir ned under videre refleksjoner.