Bokanmeldelse: Carl-Johan Vallgren: «Svin»

Språk og komposisjon hever denne krimromanen langt over det ordinære. Til tross for at selve intrigen består av ganske velkjente ingredienser.

Det er duket for gjensyn med Danny Katz, dataeksperten med en tung narkofortid, som vi første gang møtte i fjorårets bok «Skyggegutten». Og med småkriminelle Jorma Hedlund, som skal gjøre det han tror er karrierens siste, store ran.

Det går selvfølgelig fryktelig galt, og Jorma må bruke alle krefter på å finne ut hva som egentlig sviktet så fatalt, samtidig som han må passe sin egen rygg. Det setter ham etter hvert på sporet av et trafficking-miljø og en underverden av sadisme og seksuelle overgrep.

Fra sin egen kant nærmer Danny Katz seg det samme miljøet, utløst av jakten på den mystiske og narkomane Jennifer alias Jenny, som forsvant og etterlot seg Dannys kamerat i en særdeles dårlig forfatning. Danny Katz er en rettferdighetssøkende mann, og han er hard mot de harde. Men aller hardest er han nok mot seg selv.

Og som om ikke det var nok, blir også en tredje gammel kjenning – juristen Eva Westin – involvert i det samme sakskomplekset. En stund ser det faktisk ut som om hun selv skal havne som offer for perverse krefter.

Opprullingen av narko- og prostitusjonsmiljøet er både engasjerende og ganske realistisk skildret. For å skape det nødvendige engasjementet hos leseren utstyrer dessuten Vallgren hovedpersonene med rimelig tung familiebagasje, der mye av forklaringen på handlingene deres skal finnes. Særlig gjelder dette Danny Katz’ uavklarte forhold til sin jødiske bakgrunn.

Carl-Johan Vallgren har tatt veien fra tradisjonell skjønnlitteratur til krim, og det merkes godt. Han behersker krimsjangerens krav til korthogde og temposterke setninger, samtidig som han har en egen levende og nærmest plastisk kvalitet i språket. All ære til oversetter Bjørn Alex Herrman.

Komposisjonen sitter som den skal, og alle løse ender i intrigen blir pent knyttet sammen til slutt. Absolutt en av krimvårens sterkeste utgivelser.