Låter fra musikalrepertoaret står i kø, valget mellom de mest kjente og de mindre kjente fungerer godt sammen og fremføres av et utmerket ensemble og et orkester som formidler et vell av tilsvarende spenstige arrangementer.
Det som lager litt hakk i plata, er en del av overgangene. Tekstene som formidles
TRØNDELAG TEATER
«VÅR!» - en musikalsk fantasi
Regi og scenografi: Erlend Samnøen
Scenografi og kostymer: Signe Becker
Musikalsk leder: Åsmund Flaten
Lyddesign: Jesper Kongshaug
Videodesign: Marte Vold
Med: Mira Dyrnes Askelund, Ingrid Bergstrøm, Mads Bones, Øyvind Brandtzæg, Mari Hauge Einbu, Tor Ivar Hagen, Olve Løseth, Henriette Marø, Helle Ottesen, Jon Lockert Rohde, Silje Storstein, Vibeke Knudsen Moe.
mellom låtene, består delvis av muntre stikk og småmuntre referanser til blant annet aviskritikker. Men det tekstlige som skal knyttet musikken sammen for et noe tilfeldig preg og i litt for stor grad mangler det en punchline. Riktignok er det musikken og tekstene til musikken som er selve fundamentet i en musikal, men når man gjør som i «Vår!», setter sammen låter fra rundt 15 musikaler, så stilles det krav til de verbale mellomstikk.
Men det er ingen som helst grunn for staben på teatret til å frykte hverken publikum eller kritikeres dom, slik det parodisk ble omtalt på slutten av forestillingen, der en fiktiv (og svært velskrevet slakt) ble lest opp.
For dette er i stor grad god underholdning med sting. Det er kjærlighet og nostalgi til Trøndelag Teaters lange musikaltradisjon, pakket inn i moderne sceneløsninger som både har brodd og sødme. Scenografien er effektiv og gir skuespillerne et variert spillerom. Å bruke et av sceneteppene som lerret for film med de samme skuespillerne som er på scenen fungerer utmerket. I samspill med musikken gir det en tøtsj av den melankolske akkord som følger tilbakeblikkets natur.
Som en rød tråd i fremføringer fra blant andre «Jesus Christ Superstar», «Les Miserables», «Hair», «Annie Get Your Gun», «Spelemann på taket», og naturligvis «Bør Børson Jr» fremstår teatrets egen veteran-diva Helle Ottesen som en slags sjuende mor i huset, og hun gjør det med det man på godt gammeldags teaterspråk ville kalt «bravur».
Regissør og koreograf Erlend Samnøen tar noen frekke og freske grep som viser at her leker man med de gamle musikalsuksesser. Det gjelder både i fremførelse og kostymevalg. Høytideligeten er lagt til side, selv om noen ganger er ideen om enkelte påfunn bedre enn selve utførelsen.
Det kunne ha blitt en hitparade over stjernenumre, men dette er noe langt mer; en underholdende musikalvri som står godt på egne ben, som «Vår!»
BORGHILD MAALAND