Bokanmeldelse: Eve Chase: «Black Rabbit Hall»

 Boken rommer de fleste ingrediensene som vi kjenner fra de gotiske romanene: En gammel herregård, tragiske dødsfall, forbudt kjærlighet, galskap og mørke hemmeligheter.

De fire barna i Alton – familien er vant med å tilbringe somrene på familiegodset Black Rabbit Hall i Cornwall. En gang i tiden var dette en praktfull herregård, men tidens tann har innhentet godset. Det legger ingen demper på barnas somre, og de ser på herregården som sitt eget lykkested. Tiden synes å gå langsommere der, og de tilbringer dagene med bøker, og med å utforske godsets omgivelser.

Fått med deg VGs siste bokanmeldelser? Sjekk her!

BOK

Roman

Atmosfærisk og god underholdning

389 sider

349 kr. og 262 i ebok

Gyldendal

Sommeren 1968 skal bli et vendepunkt i livene deres, og gjennom 14 år gamle Amber blir leseren vitne til tragedien som brått og uventet rammer familien.

Inn fra sidelinjen kommer en femme fatale og hennes sønn, og ingenting blir som før. Amber har alltid hatt et nært forhold til sin tvillingbror Toby, men tragedien skaper en dyp kløft mellom dem.

Parallelt med Ambers historie følger vi bryllupsforberedelsene til 32 år gamle Lorna i nåtiden. Lorna elsker gamle ting, og da hun besøker Black Rabbit Hall blir hun bestemt på at hennes eget bryllup skal stå der. Hun er dypt fascinert av herregården, og blir oppsatt på å finne ut mer om den og om familien som eier den.

De mest solgte bøkene i 2015: Sjekk lista her!

«Black Rabbit Hall» er både en kjærlighetsroman og en coming of age – historie med flere mysterier i bunnen. Eve Chase skriver med en dyp kjærlighet til de gotiske klassikerne, det er lett å se at hun kjenner sjangeren godt - og romanen har flere nikk til og scener som kan sies å gjøre ære på verk av Emily Brontë, Daphne du Maurier og Charles Dickens.

Teksten er velskrevet og atmosfærisk med fargerike og levende skildringer. Detaljene florerer, og Chase tar seg god tid til å bygge opp historien og beskrive mennesker og omgivelser. Metaforene er gode, til tider poetiske, og har en spennende utvikling gjennom teksten. Jo mer Lorna trekkes inn i historien til Black Rabbit Hall, jo dystrere blir metafor-bruken. Det er også et godt grep at Lornas historie fortelles i presens, mens Ambers sekvenser er holdt i fortidsform.

Chase har skapt karakterer som vil fascinere og overraske, og avsløringene på slutten røsker tak i hjerteroten. Men høydepunktet kommer for sent. Boken er mer velskrevet enn mye annet i denne sjangeren, men historien er alt for forutsigbar og mangler det lille ekstra som gjør at den hever seg helt til topps.

Når det er sagt, «Black Rabbit Hall» er en god debut fra en forfatter som helt sikkert vil få mange lesere, særlig blant dem som liker Kate Morton og Diane Setterfield.