DOKUMENTAR
«HE NAMED ME MALALA»
De arabiske emirater/USA. Regi: Davis Guggenheim. Tillatt for alle. MED: Malala Yousafzai, Ziauddin Yousafzai, Toor Pekai Yousafzai.
Offentligheten vet adskillig om henne. Først og fremst at hun som 15-åring ble skutt av Taliban på en skolebuss i sitt hjemdistrikt, Swat-dalen i Pakistan, i 2012. Hun overlevde mirakuløst. Etter attentatet har hun blitt alt hva de forstokkede og voldelige Taliban-maktmennene forsøkte å stanse: En utrettelig forkjemper for jenters rett til undervisning, kloden over. Og derigjennom en av de senere års tydeligste forkjemper for menneskerettigheter på den internasjonale arena.
Filmen fyller innholdsrikt ut dette bildet, med utgangspunkt i det nå trygge familielivet i England. Levende og sjarmerende forteller brødrene om en ikke-fullt-så-perfekt storesøster. Hun viser sine ikke-alltid-helt-perfekte engelske skoleresultater. Og hun blir utfordret og både taler og tier om problemene med å være en ung jente mellom to kulturer.
Men særlig fortelles det om forholdet til faren, i sin tid en liberal skolemann og politiker i hjemlandet. Kanskje var det først og fremst ham Taliban ville ramme med drapsforsøket på noe så «uvesentlig» som en datter. Og der ligger også kimen til å fortelle om en ekstremistisk, voldelig religiøs islamistgruppe, og deres stadig strammere grep på en hel region. Det er uhyggelig! Og dessverre relevant mange andre steder, som vi nå vet.
Malala er en reflektert, klok og meget, meget modig ung kvinne. Hun holder ikke kjeft om vesentligheter, heller ikke når hun snakker med USAs president - for den saks skyld.
Det vi aldri virkelig får klarhet i, er i hvilken grad hun er et «produkt». Først av farens - utvilsomt meget sympatiske - tanker og familiære tankegods. Deretter av det apparatet som naturnødvendig må omgi henne, ettersom de tyngste internasjonale prisene og de aller mest prestisjefylte talestolene er tildelt henne.
Her kunne filmen gått dypere og lengre, uten på noen måte å ta glansen fra sin hovedperson.
«He Named Me Malala» er et meningsfylt og flott portrett av en helt usedvanlig, nå 18 år ung kvinne. Mer nøkternhet i forhold til tendenser til svulstig idolisering, hadde betydd en enda bedre film.
JON SELÅS