Bokanmeldelse: Kjell Ola Dahl: «Kureren»

En krimroman som strekker seg over 67 år, stiller sine krav til leserens oppmerksomhet, og Kjell Ola Dahl vet løsningen: Vet å porsjonere ut  handlingen i akkurat passe store biter, og ved hjelp av jevne skiftninger i tid og sted, loser han oss trygt gjennom handlingen.

Den unge jødiske jenta Ester opplever at faren blir arrestert i Oslo under den store jødeaksjonen høsten 1942.

Selv kommer hun seg i sikkerhet i Stockholm, der hun også blir gjenforent med Gerhard, ektemannen til hennes gode venninne Åse, som har vært involvert i motstandsarbeidet der hjemme.

Men Åse er i mellomtiden blitt myrdet i Norge, og gjerningspersonen blir aldri funnet. Under tiden i Stockholm arbeider Ester for den norske legasjonen, mens Gerhard opplever at det er mange også på denne siden som ikke vil ham vel.

Han forsvinner, meldt omkommet under krigshandlinger, men mon tro hvem som likevel dukker opp i Norge 25 år senere? Tilsynelatende er Gerhard nå bare opptatt av å bli gjenforenet med sin og Åses bortadopterte datter, selv om det ikke tar lang tid før Ester opplever at Gerhard kan utgjøre en trussel mot blant annet henne selv.

Fått med deg VGs siste bokanmeldelser? Sjekk her!

Det skal vise seg at svaret på mange av fortidens gåter bokstavelig talt ligger begravd i Oslo anno 1967. Og det er Ester som må ta ansvaret for å finne svarene, svar som også peker tilbake på hennes egen families skjebne under krigen. Det hele faller endelig på plass først ytterligere 48 år senere, i 2015.

«Kureren» inneholder mange fine tids- og miljøskildringer, både fra krigsårenes Stockholm og fra 1960-tallets Oslo. Det er også klare og tydelige personskildringer, selv om de i tråd med sjangerens konvensjoner oftest blir skildret ved hjelp av ytre karakteristika. Den drevne krimforfatteren Dahl har tross alt de aller fleste virkemidler under full kontroll.

Likevel er det to ting jeg savner i denne boken. Det første er mer spenning knyttet opp mot handling, ikke bare knyttet til personlige relasjoner.

Det andre jeg savner, er at Kjell Ola Dahl i større grad tar ut de politiske og historiske mulighetene som ligger i skildringen av det ekstremt avanserte, kompliserte og fascinerende eksilmiljøet i Stockholm under krigen.