DRAMA
«DHEEPAN»
Frankrike. Regi: Jacques Audiard. 15 år. Med Antonythasan Jesuthasan, Kalieaswari Srinivasan, Claudine Vinasithamby, Vincent Rottiers, Marc Zinga.
Lenge er det et interessant drama om flyktninger – sett innenfra. Dheepan er tamil-tiger på Sri Lanka, en geriljakriger på den ene siden av en av de blodigste, grusomste og mest langvarige borgerkriger i verden de siste tiårene.
På et tidspunkt har Dheepan mistet alt – sin familie, sine soldater, sine venner. Han bestemmer seg for å flykte til Europa. Men trenger en dekkhistorie. En kvinne han knapt kjenner blir hans «kone», en «datter» finner de blant foreldreløse barn i en flyktningleir.
Endestasjonen i Europa blir et kommunalt blokk-kompleks i Paris, der Dheepan får jobb som vaktmester. Det han ikke har regnet med, er at hans og hans lille «familie» rent faktisk har flyktet fra en krig – og havnet i en annen. For i forstads-Paris råder lovløsheten, narkoomsettingen og gjengenes voldsregime.
Filmen fungerer på mange plan. I det ørsmå: Et intrikat spill om menneskelige relasjoner, kulturelt betingede reaksjoner og menneskelig behov innad i den lille «familien». I det større: Den vanskelige tilpasningen til en ukjent ny verden, der man skal finne sin plass i arbeidsliv, på skole og blant nye venner.
Men så finnes det også et makroformat: Voldens og krigens nærvær, og hva den kan utløse av desperasjon og handling. La oss bare si det slik: «Tøffe» franske narkogangstere forstår ikke helt hva som kan skje når en erfaren geriljakriger blir deres motstander. Autentisiteten er det lite å si på; hovedrolleinnehaver Antonythasan Jesuthasan i sin første filmrolle, var selv en tamilsk eks-soldat og flyktning fra krigens Sri Lanka på -80-tallet. Og han er helt fenomenal!
«Dheepan» har iblant noen problemer med å sortere sin egen historie, særlig når den forflytter seg til Paris. Man får ikke riktig klart nok vite hvem som tilhører hvilken gruppe og hvorfor noen – potensielt – er livsfarlige.
Filmens finale er derimot et funn: En konklusjon så tilsynelatende malplassert, at den i realiteten blir helt, helt riktig.
«Dheepan» er en stor, stor opplevelse!
JON SELÅS