Kjell Askildsens stil og stemme er akkurat slik vi husker den fra tidligere bøker.
Det samme kan man si om den grunnleggende tematikken, som kanskje er enda tydeligere og mer utmeislet i denne samlingen med tekster skrevet i perioden 1998 til 2004.
Det handler som så mange ganger før i Askildsens arbeid om avstand og taushet, om det håpløse prosjektet det så ofte er å skulle oppnå virkelig kontakt og vennskap, om fortielse og klossethet og om menn som ikke kan kommunisere.
Det handler også om utroskap og begjær, om løgner og sjalusi. Og små eksplosjoner av aggressivitet under en tilsynelatende rolig overflate. Det hviler i det hele tatt en ubehagelig, latent stemning over mange av novellene.
Dessuten drikkes det påfallende mye i disse historiene. Oftest pils, men også en del konjakk - og litt kaffe.
Bok
Noveller
Fremragende gjensyn med novellemesteren.
100 sider
Kr. 349
Oktober
Men dette er selvfølgelig bare en overfladisk beskrivelse, for det som bærer Askildsens noveller er noe langt mer enn en gjenkjennelig tematikk.
Dette er diktning, ikke problemlitteratur.
Kjell Askildsen eier en helt egenartet evne til å skrive frem lavmælt spenning mennesker imellom, sylskarpt presise og ofte kammerspillaktige historier som treffer deg med ubarmhjertig sikkerhet.
Terningkast 6: Alf van der Hagens bok: «Kjell Askildsen. Et liv»
Om forfatteren:
Født i 1929, og debuterte i 1953 med novellesamlingen «Heretter følger jeg deg helt hjem». Siden har han utgitt en rekke bøker, den forrige samlingen med nyskrevne noveller var «Hundene i Tessaloniki» fra 1996.
Askildsen har mottatt mange litterære priser, blant annet Svenska Akademiens nordiske pris i 2009.
Enkelte av novellene er nesten bare skisseaktige fragmenter, de korteste er på kun to små sider. Andre er mer utviklede historier, men ingen overskrider ti boksider. Alt er ikke like bra, men det aller meste holder et kvalitativt nivå som er forfatteren verdig. Og det sier en hel del.
Jeg oppfatter det som en mangel ved utgivelsen at forlaget ikke har tatt seg tid eller plass til å redegjøre for denne samlingens tilblivelse, og hvordan tekstene er blitt bearbeidet fra manusstadiet. Kjell Askildsen nøyer seg selv med å takke Torleiv Grue og Terje Holtet Larsen. Jeg er helt sikker på at de begge kunne hatt en interessant historie å komme med om arbeidet med denne boken.
En ny bok av Kjell Askildsen er intet mindre enn en begivenhet. Da hadde vi fint tålt å få vite mer om bakgrunnen for denne utgivelsen.